Im back :)
Har vært altfor lite aktiv på bloggen den siste tiden. Har skjedd så mye...
En liten oppdatering:
Pappaen min skulle til sykehuset i Tromsø for å operere ut en nyre, fordi det var betennelse på den. På Santansaften ringte han å fortalte at det var ikke bare en betennelse, men kreft... Mamma døde av kreft i 98, så jeg vet omfanget av den ekle sykdommen... Jeg fikk jo sjokk, men sa jo at det hadde jo ikke spredt seg...???? Men det hadde det.. Til blant annet lungene...
Vel, jeg og Annlen (Søstra mi), satt oss på flyet og kom oss til Tromsø. Der blei tatt imot av en pappa som så alt annet enn syk ut :) Tøffingen <3
Vel.. Dette var en Fredag, så vi var sammen med han på sykehuset til Søndagen. Da skulle han også hjem.
På Søndagen hadde vi et møte med en kreftlege på sykehuset... Et utrolig tungt møte. I korte trekk fikk vi vite at de visste ikke om den var en "hissig" type, eller ikke.. Men fikk vite at han hadde alt fra få mnd til 5 år igjen..Nærmere info skulle komme neste gang han skulle på sykehuset. Legen sa også at siden mamma døde av kreft så ung, så MÅTTE vi barna sjekke oss for brystkreft siden sjansen for at den var arvelig var stor!
Dette er jo nå to mnd siden. I mellomtiden gikk vi vel egentlig mest å ventet...Prøvde å skyve alt på avstand. Og siden han ikke blei noe dårligere kunne jeg ikke tro at det var den verste typen av kreft.
* Vi dro på ferie til Uppsala i 2 uker. Hadde et par dager i feriehuset til Simons familie, og baaare kosa oss masse!
* Mina fikk sin første tann på Tirsdag 31august
* Mina har vært hos fysioterapauten sin og hun er veeeldig fornøyd med henne :)
* Simon og jeg har vært på fest sammen for første gang siden Mina blei født.
* Tobias har begynt på skolen. Stakkars gutten.. Han lå på sofaen å kastet opp hele første skoledagen sin..:/
* William har startet i ny barnehage og trives som plommen i eggen :D
* Jeg har vært på mamografi og er frisk som en fisk :)
I går kom endelig datoen vi har sett på med grøss og gru, men samtidig gledet oss til å ventet på. Pappaen min skulle i møte med sykehuset igjen, og få svar på prøvene.
Onsdag kveld blei en tøff kveld for meg.. Jeg klarte ikke tenke positivt.. Blei en del snørr og tårer før jeg krøyp til køys.. Simon er utrolig god å ha i sånne situasjoner <3<3 Takk hjertet mitt <3<3
Stod opp med Mina som vanlig halv 7 (Ja, halv 7 er den nye tiden å våkn e på!!!!!??!!), gjorde som vi pleier og fikks endt avgårde de store barne og min kjære.. 0940 ringte pappaen min. Jeg visste han hadde hatt møtet kl 0900...
Beskjeden han kom med var POSITIV... Eller... så positivt som det kan bli i alle fall. Det beste hadde jo så klart vært om prøvene hadde vært feil og at han ikke hadde kreft feks ;)
Men.. Bildene han tok for 2 mnd siden, og bildene han tok nå viste nesten ikke noe forandring!!! Dvs at den ikke sprer seg så himla fort... Han begynner på cellegift i dag. I pilleform, så han kan være hjemme og leve som normalt samtidig. Disse skal han i første omgang gå på i 12 uker. Bivirkningene er heller ikke mange. Han kan få litt tørr hud og bli grå i håret ;)
Prognosene er "gode"... Legene ga han 4-5 år.
Jeg høres kanskje veldig positiv ut til å akkurat ha fått vite at pappaen min ikke har så lange igjen, men når man er midt oppe i det så tenker man på hva beskjeden KUNNE ha vært, at han hadde få mnd igjen å leve..Og da er jo flere år positivt. Og i mitt hode, så finner de en kur i løpet av disse årene som gjør at han blir frisk. Og det er jo faktisk ikke heelt usannsynelig. Det forskes jo på hele tiden!!
Første gangen vi var på sykehuset i Tromsø, spurte pappan min om hvor lenge han måtte leve før vi mente det var positivt.. Den gangen svarte jeg at jeg syns det er positivt om Mina kan huske han.. Og om alt går vår vei nå, så kan hun jo det :)
Han er så flink med henne.. Mina og bestefar = Hellig!!! Når han er på besøk her, så virker det som han faller inn i en egen verden hvor bare Mina eksisterer <3
Så.. nå tenker vi ikke så mye fremover, men lever dagene som de kommer og nyter hver dag vi får men han :)








